I det hundre og førtiniende år ble det fortalt Judas at Antiochus Eupator kom med en stor styrke inn i Judea.

In the hundred forty and ninth year it was told Judas, that Antiochus Eupator was coming with a great power into Judea,

Og med ham var Lysias, hans beskytter og styrer av hans affærer, som begge hadde en gresk hær med hundre og ti tusen fotsoldater, fem tusen tre hundre ryttere, tjueto elefanter og tre hundre stridsvogner utstyrt med kroker.

And with him Lysias his protector, and ruler of his affairs, having either of them a Grecian power of footmen, an hundred and ten thousand, and horsemen five thousand and three hundred, and elephants two and twenty, and three hundred chariots armed with hooks.

Menelaus sluttet seg også til dem, og med stor list oppmuntret han Antiochus, ikke for landets sikkerhet, men fordi han håpet å bli gjort til guvernør.

Menelaus also joined himself with them, and with great dissimulation encouraged Antiochus, not for the safeguard of the country, but because he thought to have been made governor.

Men kongenes Konge vendte Antiochus’ sinn mot denne onde mannen, og Lysias informerte kongen om at denne mannen var årsaken til all ugagn, slik at kongen befalte å føre ham til Berea og drepe ham, som det er skikk der.

But the King of kings moved Antiochus' mind against this wicked wretch, and Lysias informed the king that this man was the cause of all mischief, so that the king commanded to bring him unto Berea, and to put him to death, as the manner is in that place.

På det stedet var det et tårn på femti alen høyt, fullt av aske, og det hadde et rundt instrument som fra alle sider hang ned i asken.

Now there was in that place a tower of fifty cubits high, full of ashes, and it had a round instrument which on every side hanged down into the ashes.

Og enhver som ble dømt for helligbrøde, eller hadde begått noen annen alvorlig forbrytelse, ble der kastet til døden av alle menn.

And whosoever was condemned of sacrilege, or had committed any other grievous crime, there did all men thrust him unto death.

En slik død skjedde det at denne onde mannen døde, uten så mye som å få begravelse i jorden; og det helt rettferdig.

Such a death it happened that wicked man to die, not having so much as burial in the earth; and that most justly:

For ettersom han hadde begått mange synder ved alteret, hvis ild og aske var hellige, mottok han sin død i asken.

For inasmuch as he had committed many sins about the altar, whose fire and ashes were holy, he received his death in ashes.

Nå kom kongen med et barbarisk og hovmodig sinn for å gjøre enda verre mot jødene enn det som var blitt gjort i hans fars tid.

Now the king came with a barbarous and haughty mind to do far worse to the Jews, than had been done in his father's time.

Da Judas oppdaget dette, befalte han folket å påkalle Herren natt og dag, slik at om han noen gang tidligere hadde hjulpet dem, så skulle han nå også hjelpe dem, da de sto i fare for å bli tatt fra sin lov, sitt land, og det hellige tempelet.

Which things when Judas perceived, he commanded the multitude to call upon the Lord night and day, that if ever at any other time, he would now also help them, being at the point to be put from their law, from their country, and from the holy temple:

Og at han ikke skulle la folket, som nylig hadde blitt litt oppmuntret, bli underkastet de gudsbespottelige nasjonene.

And that he would not suffer the people, that had even now been but a little refreshed, to be in subjection to the blasphemous nations.

Så da de alle gjorde dette sammen, og bønnfalte den barmhjertige Herren med gråt og faste, og lå flate på bakken i tre dager, oppmuntret Judas dem og beordret at de skulle være klare.

So when they had all done this together, and besought the merciful Lord with weeping and fasting, and lying flat upon the ground three days long, Judas, having exhorted them, commanded they should be in a readiness.

Og Judas, etter å ha vært sammen med de eldste, bestemte, før kongens hær skulle komme inn i Judea og ta byen, å gå ut og prøve saken i kamp ved Herrens hjelp.

And Judas, being apart with the elders, determined, before the king's host should enter into Judea, and get the city, to go forth and try the matter in fight by the help of the Lord.

Så da han hadde overlatt alt til Skaperen av verden, og oppmuntret sine soldater til å kjempe tappert, selv til døden, for lovene, tempelet, byen, landet og fellesskapet, slo han leir ved Modin.

So when he had committed all to the Creator of the world, and exhorted his soldiers to fight manfully, even unto death, for the laws, the temple, the city, the country, and the commonwealth, he camped by Modin:

Og etter å ha gitt kampordet til dem som var omkring ham, «Seieren tilhører Gud», gikk han sammen med de modigste og utvalgte unge mennene inn i kongens telt om natten og drepte i leiren omkring fire tusen menn, og den viktigste av elefantene, med alt som var på den.

And having given the watchword to them that were about him, Victory is of God; with the most valiant and choice young men he went in into the king's tent by night, and slew in the camp about four thousand men, and the chiefest of the elephants, with all that were upon him.

Og til sist fylte de leiren med frykt og tumult, og dro bort med stor suksess.

And at last they filled the camp with fear and tumult, and departed with good success.

Dette ble gjort ved daggry, fordi Herrens beskyttelse hjalp ham.

This was done in the break of the day, because the protection of the Lord did help him.

Da kongen hadde fått en smakebit av jødenes mot, forsøkte han å ta festningene med list.

Now when the king had taken a taste of the manliness of the Jews, he went about to take the holds by policy,

Han marsjerte mot Bethsura, som var en sterk festning for jødene; men han ble drevet på flukt, mislyktes, og tapte av sine menn.

And marched toward Bethsura, which was a strong hold of the Jews: but he was put to flight, failed, and lost of his men:

For Judas hadde sendt til dem som var der inne det som var nødvendig.

For Judas had conveyed unto them that were in it such things as were necessary.

Men Rhodocus, som var i jødenes hær, avslørte hemmelighetene til fiendene; derfor ble han oppsporet, og da de fant ham, satte de ham i fengsel.

But Rhodocus, who was in the Jews' host, disclosed the secrets to the enemies; therefore he was sought out, and when they had gotten him, they put him in prison.

Kongen forhandlet med dem i Bethsura den andre gangen, rakte ut hånden sin, tok deres, dro bort, kjempet mot Judas og ble beseiret.

The king treated with them in Bethsum the second time, gave his hand, took their's, departed, fought with Judas, was overcome;

Han hørte at Filip, som var etterlatt med ansvaret i Antiokia, oppførte seg desperat, ble forvirret, bønnfalt jødene, underkastet seg, sverget på alle like vilkår, ble enige med dem, og ofret, æret tempelet, og behandlet stedet vennlig.

Heard that Philip, who was left over the affairs in Antioch, was desperately bent, confounded, intreated the Jews, submitted himself, and sware to all equal conditions, agreed with them, and offered sacrifice, honoured the temple, and dealt kindly with the place,

Og han aksepterte Makkabeus godt, gjorde ham til hovedguvernør fra Ptolemais til Gerrhenianerne.

And accepted well of Maccabeus, made him principal governor from Ptolemais unto the Gerrhenians;

Han kom til Ptolemais: folket der var misfornøyde med avtalene, for de raste fordi de ville gjøre avtalene ugyldige.

Came to Ptolemais: the people there were grieved for the covenants; for they stormed, because they would make their covenants void:

Lysias gikk opp til dommersetet, sa så mye som mulig til forsvar for saken, overtalte, beroliget, gjorde dem velvillige, vendte tilbake til Antiokia. Slik gikk det med kongens ankomst og avreise.

Lysias went up to the judgment seat, said as much as could be in defence of the cause, persuaded, pacified, made them well affected, returned to Antioch. Thus it went touching the king's coming and departing.